Judgereport / Dommer rapport

 Inntrykk fra RR-utstillingen på Soug camping 19.5.2002.

Jeg vil først få si at det var en utfordrende og spennende jobb å få dømme den norske Rhodesian Ridgeback Spesialen 2002.

Jeg hadde mange hunder som skulle vurderes, og i tillegg til en gjennomgang av bygningsstrukturen til hver enkelt hund ønsket jeg også å få se dem løpe. En ridgeback skal kunne løpe uanstrengt og effektivt mil etter mil. Det er da man får se hvem av hundene som ”holder distansen ut”. For at Ridgebacken skal kunne klare det må vi tenke på det helhetsinntrykk den skal gi ved første øyekast. Den skal være harmonisk bygd, sterk, muskuløs og aktiv med symmetriske linjer. Ridgebacken skal  utvise stor utholdenhet og god fart hvor det legges vekt på energi, sunnhet og eleganse uten grovhet.

Valpene var stort sett av meget fin type, men en del var meget grove. BIR/BIM valpene var to godt bygde hunder, bra vinklet og som beveget seg på en meget rasetypisk måte.

I juniorklassen for hannhunder var det relativ stor kvalitetsforskjell, hvor spesielt en hund skilte seg ut - Masithela’s Famous Kanzi by Woody. En stilig hund med meget gode proporsjoner og i tillegg beveget han seg som en drøm i dag.

I unghundklassen var det også en klar vinner, en hanne med meget gode proporsjoner og steg – Amageba’s Ekevu Shangi. Begge disse nevnte hannene har et meget godt skåret hode med korrekte proporsjoner, god snutelengde og godt utfyldt snuteparti.

Championklassen var også av meget god kvalitet. Madahiro’s Flemmale Master som jeg plasserte som nr 1 i chk har et meget godt skåret hode, og et meget godt steg bak, men manglet en del i fronten for å plassere seg helt på topp blant de beste hannene. Copper Queen’s Aretos by Xoxa er bare en drøm i bevegelse når han vil vise seg, noe han dessverre ikke gjorde fullt ut i dag da han beveget seg med noe korte steg, og i tillegg skulle hans snuteparti vært noe mer utfylt, dermed kom han som nr 2 chk.

Veteranklassen var en flott gjeng veteraner i meget god kondisjon. Slikt forteller om eiere som tar seg godt av sine hunder. Ch Leonarda’s Chinook Griff løp med sterk rygg og fine parallelle bevegelser inn til seier i klassen.

I Juniorklassen for tisper var det også her som i tilsvarende klasse for hannhunder en relativ stor kvalitetsforskjell. Shangaza’s African Sunrise var min klare vinner i denne klassen,  en tispe av meget god type og med rasetypisk steg.

Unghundklasse tisper inneholdt noen meget bra hunder, og her skilte det seg ut to klare individer – Rex Ventors Farenya, en levernes med meget godt pigment og Madahiro’s Give Me Five. Dette var to tisper av meget god type, med flott utstråling og i tillegg beveget de seg med kraft og eleganse uten å bruke unødig energi. Farenya var av en noe aning edlere og fastere type, og med litt strammere frontparti.

Åpen klasse var av en noe mer variabel kvalitet, og ingen her kunne ”true” de tidligere nevnte.

Championklassen besto av noen meget gode individer, om enn av en aning litt tyngre og grovere type, og på det lange løpet holdt ikke ryggen og steget i sammenligning med de noe yngre tispene.

Igjen fikk vi inn noen utrolig godt holdte veteraner til bedømmelse, denne gang veteranklasse tisper. Begge tispene var godt muskelsatt og i god kondisjon. Noe ufortjent for Savanne’s Chivas som måtte konkurrere med den ca 3 år yngre Kangelani’s Cimelisa.  Cimelisa var i storform i ringen og beveget seg lett, med stramme skuldre og langt steg, og hun ble av den grunn også dagens beste veteran (BIR Veteran).

Når så tiden kom for å dømme dagens Best in Show, sto jeg igjen med to meget gode eksemplarer -hannhunden Masithela’s Famous Kanzi by Woody og levernes tispen Rex Ventors Farenya. Begge var godt bygd med gode proporsjoner i hode og kropp, og med et meget rasetypisk steg. Tispen viste seg å bli den hunden som løp uten noe feilsteg, og det var meg en glede å overrekke henne rosetten for dagens beste hund, BIR.

Underveis i kvalitetsbedømmingen fikk jeg inn noen hunder som var noe reservert. Dette ser jeg ikke som noen alvorlig feil avhengig av alderen på hunden, men når hunden er godt over sine 2 år skal den la seg ta på og undersøkes av andre. Man kan også se en del i øynene på en hund om det bare er naturlig reservasjon eller noe annet.

Jeg hadde også noen gode hunder i ringen som dessverre var noe engstelig ovenfor andre hunder pga manglende trening/erfaring. Disse fikk sjanse til å vise seg, men pga sin manglende selvtillit ble bevegelsene noe bundet og derfor ødela de en bedre plassering for seg selv.

Gjennomgående var det meget god oppførsel og tilgjengelighet på de hundene som ble vist.

Jeg fikk også inn en del hunder som dessverre hadde ridgefeil – også kalt usymmetriske kroner eller offset crowns, Dersom jeg med mitt blotte øye oppdager en usymmetri så vil jeg påtale dette. Og er jeg i tvil om det er en usymmetri, så vil jeg la det passere uten kommentarer.

Det står ingenting i standarden at man skal tillate en usymmetri på 0,2 cm eller 0,5 cm eller for den saks skyld 1 cm, og det vil være umulig å stå ute i ringen med målebånd og måle millimeter.

Rasestandarden sier følgende; ”Ridgen anses som rasens adelsmerke. Den skal være tydelig markert, symmetrisk og avsmalnende mot hoftebenet. Ridgen skal inneholde to identiske kroner (virvler) plassert like overfor hverandre.”

Ridgen skal kun ha to kroner (virvler) og disse skal være symmetrisk.
Så enkelt, men allikevel så vanskelig.

I det meste som finnes av Ridgeback litteratur har forfatterne advart mot at man er for lemfeldig i bedømmelsen av ridgen, dette gjelder både i utstillings- og avlssammenheng.  Iht Major Hawley’s bok ”The Rhodesian Ridgeback”, også kalt ”Ridgebackens bibel” blant RR entusiaster, sier major Hawley blant annet; ”Dommerene har minst like stort ansvar ovenfor den rasen de dømmer, som oppdretterne har. … Det er også helt naturlig at oppdrettere kan bli ”kennelblind” og at de da vil streve etter å følge den standard som dommerene setter”.

Utstillinger er først og fremst en mønstring av avlsresultater, og dommeren skal bedømme kvaliteten av hundene opp mot en tenkt idealhund av vedkommende rase. Dommeren verken kan eller skal uttale seg om den utstilte hundens avlsverdi.

Av de hundene som stilte på Scoug var det en god del som var noe kort og bundet i steget, samt med  steile og tomme fronter. En del med kort snuteparti og dårlig underkjeve. Kryss og rygg var gjennomgående av god kvalitet. Det var lite med tannmangel å se, men det bør fortsatt passes på. 

Så fortsatt finnes det ting å forbedre for oss oppdrettere, med mange utfordringer og fallgruver underveis.

Med vennlig hilsen

John-Sigve Berg
Dommer – RR Spesialen 2002

J